Schøningbrygga blir oppført i Sveitser-stil av væreier Nils Andreas Schøning´s eldste sønn, Albert Schøning. Albert bodde i Schøningbrygga med sin familie og ni tjenere.

Schøning senior bortforpaktet Stamsund til Albert i 1885. Han stolte ikke helt på sin sønn, som var kjent for å være en playboy, og satte en grense på 5 år i avtalen.

Nils Andreas Schøning døde i 1888, før 5-års avtalen var over, og Stamsund ble delt mellom hans tre barn.

Albert og broren William drev blant annet en hermetikkfabrikk, men forretningene gikk dårlig og de solgte litt etter litt ut til Carl Magnus Johansen som ble den nye væreieren. I 1907 ble Schøningbrygga solgt til J. M. Johansen, som overtok Stamsund etter sin far.

Eiendommen blir i Johansen-familiens eie i mange år.

På 1950-tallet ble det bygd på en ny etasje på toppen av Schøningbrygga, og den særegne sveitser-stilen på tak og vinduer gikk dessverre tapt. Det var nå to seksjoner med leiligheter i bygget, og en underetasje med hybler og industri. Denne inndelingen er uendret i dag.

Johansen-familien styrte Stamsund helt til 1990-tallet, da de avviklet driften og mange bygninger kom for salg. Kunstnere og teaterfolk så muligheten og flyttet til Stamsund, og med dem kom nye impulser til det tradisjonelle fiskeværet.

Torill Melhus og Magnar Johansen kjøpte Schøningbrygga i 1996. Den pensjonerte psykologen og journalisten bor fortsatt i den ene leiligheten i bygget. Den andre leiligheten eies av sønnen Gisle og svigerdatter Åshild, og brukes til feriebolig og utleie.

Underetasjen er per i dag ikke i bruk - hvem vet hva som skal komme der med tiden?